Reisebrev · Dag 3 · Cambrils, Spania
Mysteriet med boxershortsen — og en treningskamp vi trodde måtte avlyses
Dag 3. Fortsatt 20 gutter. Det viktigste er unnagjort.
Frokost 08:00 — minus to
Dagen startet som i går: opp og på plass til frokost klokka 08:00. Atten stykker klarte det. To kom for sent. Aleksander og Fahad. Hvorfor kommer jeg tilbake til, men stikkordet er en boxershorts. Bare hold på det.
Dagens program var klart: trening 09:30 til 11:00, lunsj, et par timer fri — og så treningskamp mot Cambrils’ nivå 3-lag på kvelden. Høydepunktet på leiren. Det merket vi på gutta fra morgenen av.
Turen bortover
Vi ruslet bortover til anlegget i nidraget. Som alltid mye spøk og moro på veien. Noen tok seg til rette og måtte absolutt plukke noe fra hvert eneste tre langs veien. Hva de jaktet på, og hva de faktisk tok med seg, er det ingen som vet. Spurte man «hvorfor?», var svaret alltid det samme: «Vet ikke. Bare tok.» Det er kanskje den mest ærlige setningen som er sagt på hele leiren.
Økt og straffekonk
God økt i dag også. Vi avsluttet med en god gammel straffesparkkonkurranse — dere så den på dagens reel på Instagram. 94 prosent treff. Det er godkjent. Dere som bommet: dere vet hvem dere er, gutta har sørget for det, og de hører det fortsatt. Tren mer.
Fri — og det store spørsmålet
Etter lunsj hadde gutta fri. Mange brukte friheten på bading. Men det alle egentlig snakket om, var kampen. Hvem starter? Hvem blir vraket? Vil jeg spille? Kan jeg spille? Tør jeg spille? Det eneste som var sikkert, var at keeperne hadde spilletid i boks. Resten gikk rundt og lot som de ikke tenkte på det. De tenkte på det.
Boxershortsen
Men dagens høydepunkt handler om en boxershorts.
Ryktene hadde det til at Aleksander ikke fant boxershortsen sin da han våknet i morges, og derfor ikke kunne gå til frokost. Man går tross alt ikke til frokost i kommando. Hvor er den? Har noen lånt den? Har noen stjålet den? Hvem? Hvorfor? Hallo — det er MIN boxershorts. Dere har vel deres egen?
Dramaet fortsatte utover dagen. Hvor i hampen er boxeren? Timene gikk. Så, plutselig, kom det en fyr bort til hytte 19: «Jeg fant boxeren min. Den lå i kjøleskapet.»
Mysteriet er løst. Delvis. Hvordan den havnet der, hvor lenge den lå der, og hvem som mente kjøleskapet var et naturlig sted å oppbevare undertøy, er per nå uoppklart. Etterforskningen pågår. Fahad hadde ingen kommentar til saken. Men boxeren er funnet i god behold, kjølig og frisk. Takk gud for det.
Kampen — som nesten ikke ble noe av
Så var det kveldens høydepunkt: kampen mot Cambrils. Vi møttes halv fem til peptalk og gjennomgang. Lagoppstilling. Hva som kreves. Taktiske grep. Og én ting som var klart for alle: alle skulle få spilletid. Etter en kort brief tok vi turen bortover til det fantastiske anlegget for match.
Oppvarmingen satt i gang. Men noe manglet. Hvor er motstanderen? Det er 30 minutter til kampstart. Laget vi skal møte, er ikke her. Hva sier vi til gutta? Blir det ikke kamp? Det var en ganske stressa trenergjeng som sto der og så på hverandre. Erstatte det med internkamp? Nei. Det ville vært en skikkelig nedtur etter en dag der alle bare har snakket om denne kampen.
Heldigvis. Ti minutter senere dukket Cambrils opp, og kampen ble satt i gang som forespeilet klokka 19:00. Pulsen på trenerbenken gikk sakte ned igjen.
Kampen endte 4–0 til de spanske teknikerne. Men resultatet løy litt. Det var mer en 3–1-kamp, med mye bra spill fra våre gutter — perioder der vi holdt ballen, vant den høyt og skapte sjanser. Det de har, som vi jobber med, er det siste touchet inn i boksen. Vi tar med oss læringen. Alle fikk spilletid. Det er jo derfor vi er her. For å lære.
Til dere hjemme
20 gutter. Én boxershorts. Fire baklengs. Ingen mangler, alle har det bra, og ingen sover i kjøleskapet. Så vidt vi vet.
Hilsen Svein, Christian og Eirik
Heia gutta.
Les også: Reisebrev Dag 2 – Syretest, Australia og VAR i sanden
Reisebrev Dag 1 – Gardermoen til Cambrils