Reisebrev · Dag 1 · Cambrils, Spania
Gardermoen til Cambrils — 20 gutter, ingen mangler
Tre trenere reiste fra Gardermoen med 20 spillere. Vi ankom Cambrils med nøyaktig 20 spillere. Ingen mangler. Alle er på plass. Alle har det bra. Her er dag 1.
05:15 på Gardermoen
Oppmøte 05:15 på Gardermoen. Jeg trodde ærlig talt ikke at alle kom til å rekke det. Men jo — faktisk. Jeg tror Eirik har informert gutta både skriftlig og gjennom et ukjent antall muntlige beskjeder om at man skal møte tidsnok. Og det virket. Vi er tross alt ikke det norske landslaget, som får flyet utsatt fordi Haaland har glemt sandalene sine — og da er det jo selvsagt helt greit for piloten å vente litt.
Det som virkelig overrasket, var at det ikke fantes en eneste morratryne å oppdrive. Bare smilende fjes, klare for avreise til varmere strøk. Vi delte gutta i tre grupper, seks mann på hver trener: Svein tok sine, Christian tok sine, og Eirik tok sine menn. Gjennom sikkerhetskontrollen gikk det som en drøm. Ingen kø. Alt raskt og smertefritt.
Hjemlandet til tiki-taka
Og det er her jeg ikke helt henger med: hvorfor går alt så smurt akkurat her, mens det på banen ofte er stikk motsatt? Men det er jo egentlig hele poenget med turen. Vi drar til hjemlandet til både EM- og VM-vinnere. De burde vel vite hvordan man spiller fotball — tiki-taka, spille seg ut bakfra, alt det der. Og nettopp derfor er vi her. Vi må øve. Vi må trene. Vi må løpe. Vi må svette.
Om bord — og en sovehjertesak
Så var det om bord på Brussels Airlines. Smertefritt, det også. Gutta var i storslått humør, og da sier det seg selv at det ble noen barnsligheter underveis. Natan og Fahad skulle naturligvis leke sisten med passasjerene foran seg. Som de så treffende oppsummerte det selv: «Tida må jo gå, så vi må jo finne på noe.»
Jeg prøvde å sjekke om noen tok seg en blund på veien ned til Brussel. Undertegnede prøvde i alle fall. Inn med øreproppene, på med litt rolig musikk — Michael Bolton, ja — og så bare sove. Nei, kødda. Det gikk ikke. Men om det var én som sovna, så var det Hussein. Jeg tror det tok fem minutter. Hvor han har fått sovehjertet fra er vanskelig å si, men ryktene sier han er den eneste gutten på kullet som tar seg en middagshvil som en 60-åring. Det er faktisk sterkt.
Sprint i Brussel
Ankomst Brussel, og nå hadde vi dårlig tid. Nytt fly skulle rekkes. Gutta på sprang, trenerne opp i cirka 120 i puls. Har vi med alle? Mangler det noen? Har noen glemt noe? Tjue gutter — check. Hvis noen husker «Alene hjemme», var det omtrent slik det så ut. Alle på sprang gjennom en flyplass.
Yes — vi rakk flyet. Inn, og klart for siste etappe før Barcelona. Knirkefritt det også. Hussein sov igjen («Er’e mulig?»). Resten oppførte seg fint. Natan spiste potetgull så det rasla i hele kabinen, noen spilte kort, god stemning hele veien. Ryktene sa 18 grader i Drøbak — vi forventet 28.
Charterfeber og framme
Litt over halv tolv landet vi på Barcelona Airport. Og hva skjer i det pilotene setter flyet trygt på bakken? Jo, halve gjengen begynner å klappe. Helt charterfeber. De øvrige passasjerene skjønte ingenting — men er man på tur, så er man på tur.
Så bussturen sørover mot Cambrils. Her tok vi trenere til fornuften og satte oss fremst i bussen. Kidsa får sitte bak og prate. Litt fri må vi også ha. Turen tok en snau time, og stemningen var på topp.
Cambrils Resort
Ankomst Cambrils Resort rundt klokka 13. Sol, 29 grader, basseng og restauranter som ventet. Innsjekk gikk smurt, gutta fikk rommene sine, en liten lunsj — og så rett ut i bassenget. Lekeslåssing, smil og latter. Gutta koser seg. De er tross alt fjortiser nå, så vi trenger ikke passe på dem hele tiden. Og godt er det.
Så en liten treningsøkt, der også vi trenere bidro med litt bøy og tøy og styrke. Nå er klokka 22:00, og jeg erklærer dag 1 for ferdig. Resten av folket ser England–Spania.
Til dere hjemme
Det viktigste til slutt: tre trenere reiste fra Gardermoen med 20 spillere — og vi ankom Cambrils med nøyaktig 20 spillere. Ingen mangler. Alle er på plass. Alle har det bra.
Mer følger i morgen.
Hilsen Svein, Christian og Eirik
Heia gutta.