KM A-sluttspillet · Sandbakken
Elleve mann og en tom benk
Borgen vant 1-0 i solskinnet på Sandbakken. Det mest oppsiktsvekkende ved kampen foregikk ikke på banen, men på et møbel ved siden av den.
Sola lå over kunstgresset og sommeren var endelig ferdig. Etter en innmari lang pause var det godt å begynne nedtellingen til en ordentlig kamp igjen.
Eneste lille skjær i sjøen var at vi ikke var sikre på om vi hadde nok folk til å spille den.
Nils var ute med rødt kort og karantene. Der var det ingenting å forhandle om. OC meldte tidlig på morgenen at lysken var øm, men at han ville ta en fitness-test før kampen. Den testen gikk inn i klubbhistorien som en av de korteste noensinne. Etter et par runder i lett jogg konkluderte han med at nei, dette går ikke, og satte seg ned.
Dermed hadde DFI elleve spillere ved avspark. Ikke elleve på banen pluss noen i bakhånd. Elleve. Laguttaket foregikk ved opptelling.
Benken som var full av folk og tom for spillere
Selve benken var ikke tom rent fysisk. Nils og OC satt der hele kampen, den ene i karantene og den andre med en lyske som allerede hadde sagt sitt. To mann i full mundur, til stede på alle tenkelige måter bortsett fra den ene som faktisk telte.
Moralsk støtte, kalles det på fagspråket.
Nils tok den rollen svært alvorlig. Så alvorlig at dommeren til slutt måtte be ham skru ned volumet. Og la det være helt klart: gutten klaget ikke på en eneste avgjørelse. Det var ren, uforfalsket entusiasme, levert på et lydnivå Sandbakken ikke er bygget for. Man skal ikke se bort fra at vi har funnet klubbens neste Glenn Jensen. Innlevelsen er iallfall på plass.
For trenerne var situasjonen mindre underholdende. Uten innbyttere består hele verktøykassa av å flytte om på posisjoner underveis. Man tar en sliten spiller fra ett sted på banen og plasserer ham et annet sted på banen, hvor han fortsatt er sliten. Det er ikke et bytte, det er en ommøblering.
Kampen
Mot et Borgen-lag som er tungt og fysisk, og som helst vinner kamper ved å gjøre dem lange, kunne dette blitt en pinefull kveld.
Det ble det ikke.
Gutta jobbet sokkene av seg. Det er en klisjé, men den passer så godt her at vi lar den stå. Uten mulighet til å hvile noen, uten mulighet til å friske opp en eneste posisjon, holdt laget strukturen kampen ut mot et mannskap som er skrudd sammen for å slite ut motstandere. Det er den eneste måten å møte den situasjonen på, og de gjorde det.
Borgen fikk sitt etter 58 minutter. Det ble kampens eneste mål.
Kveldens beste Borgen-spiller var laget av aluminium
Kampen ble jevn. Det er ikke en trøstepremie, det er en beskrivelse. DFI var med hele veien og hadde sjansene til å ta med seg noe hjem.
Så kom straffesparket, og med det kveldens store skurk.
Skuddet gikk i stolpen. Returen gikk i stolpen. Samme situasjon, to fulltreffere på aluminium, og ballen ut igjen begge gangene. Stolpen leverte kveldens mest komplette defensive prestasjon uten å bevege seg en centimeter, og slapp unna med to blokkeringer og null gule kort.
Sånt kan man ikke gjøre stort med. Man noterer det og går videre.
Kampfakta
Marginer
1-0 til Borgen er resultatet, og i tabellen ser det akkurat like tørt ut uansett hvor fint man beskriver kampen. Men forskjellen mellom lagene på Sandbakken handlet ikke om fysikk eller struktur eller vilje. Den handlet om noen centimeter stolpe.
Hva nå
Målet til da er beskjedent: en benk med minst én spiller som lovlig kan komme inn på banen.
Heia gutta.